-Flere lurer på

Når skal man bestille akutt tannlegetime?

Akutt periodontal abscess
En akutt periodontal abscess er oftest lokalisert til tannkjøttkanten (gingiva). Tannlegen vil i første omgang sette bedøvelse og drenere abscesset. Deretter kan tannlegen fortsette med en tannrens hvor han / hun fjerner blant annet tannsten. En kronisk fase av dette kan gå over til tannkjøttbetennelse (periodontitt), hvor festeapparatet til tannen blir svakere og kan resultere i løs tann eller i verste fall flere løse tenner.

Akutt infeksjon i tannroten (akutt periapical abcess)
Når en akutt periapikal abscess dannes, vil trykkøking i vevet kunne føre til at den dreneres minste motstands vei. Slike abscesser vil slik kunne spres til dypere vev og forårsake hevelser (cellulitt/flegmone) eller drenere seg ut (intraoral eller ekstraoral drenering) i form av en kanal (fistel). I sjeldne tilfeller kan drenasje til bihulene (sinus maxillaris eller nesekavitet) forekomme. Spredning til resten av kroppen kan i sjeldne tilfeller skje via blodårene.

Akutte hevelser (abscesser) vil kunne gi sterk smerte, samt hevelse og gjerne feber. Slike abscesser krever rask og effektiv behandling for å hindre spredning. Behandling skjer lokalt og kan kombineres med antibiotika når det er tegn på spredning, lokal invasjon av andre strukturer eller infeksjon som utvikler seg svært raskt. Ofte behandles pulpitter og apikale periodontitter ( infeksjoner i tannnerven, pulpa) med rotbehandling/rotfylling

Alvorligere infeksjoner kan manifestere seg som smerte, hevelse i kinnet, ømhet ved perkusjon av tannen, feber og sykdomsfølelse. Det er da indikasjon for rask behandling med antibiotika etter bakterieprøve og rask videre tannbehandlig.

Ved antibiotikabehandling er det ofte ikke tid til å vente på mikrobiologisk prøvesvar, og det gis da empirisk antibiotikabehandling som kan endres når prøvesvar foreligger.

Kjeveleddsbesvær, gapebesvær, TMD, klikking i kjeveledd.
Smerter i ansiktet/muskelsmerter/smerter fra kjeveledd, kan være plagsomme og minne om tannverk. Disse plagene har en stor sekkebetegnelse og kalles TMD (Temporo Mandibulær Dysfunksjon) Dette karakteriserer mange ulike plager i ansikt og kjeveledd (kjevesmerter, kjeveleddsmerter, muskelsmerter) Felles for dem er ofte at det dreier seg om akutt eller kronisk betennelse / inflammasjon i muskulaturen (myalgi), ledd (tendinitt) eller ledd (artritt og artrose). De skaper smerter på lik linje med andre betennelsestilstander, og pasienten kan føle en stor variasjon av smerter som ømhet, hevelse, vanskelig for å gape, lav gapehøyde, knepping/klikking fra kjeveledd, knitring fra kjeveledd og generell bevegelseshemming i kjeveledd.

Akutt behandling av TMD kan avhjelpes. Vi kan benytte ulike smertestillende, kanskje gi bedøvelse i muskulaturen, avlaste bitt ( i noen få tilfeller) og gi øvelser . De aller fleste får god hjelp med enkle tiltak som informasjon, skinne (tilpasset av tannlege), fysioterapi, lette smertestillende (NSAIDs), øvelser. Ubehandlet vil ofte symptomene gå over av seg selv over tid.

Perikoronitt
Perikoronitt er en infeksjon i bløtvevet i forbindelse med en delvis frembrudt tann, f. eks. en visdomstann. Vanlige symptomer vil være tidligere ubehag i området, økende smerte og senere hevelse i kinnet, eventuelt i bakre del av munngulvet, utvikling av markert gapebesvær (trismus), kanskje svelgebesvær (dysfagi), feber og redusert allmenntilstand. Behandlingen av perikoronitt er avhengig av akuttgrad og spredning. I utgangspunktet brukes standard infeksjonsbehandling med incisjon og drenasje, eventuelt antibiotika systemisk som supplement. Senere, i en rolig fase, fjernes tannen, eventuelt fjerner man tannen i motsatt kjeve (antagonisten) først – dersom denne bidrar til akutte symptomer ved påbiting. Det skal ikke skylles i incisjonsområdet med lokalirriterende etanolholdige løsninger, f.eks. klorheksidin.

Når tilstanden er rolig, kan man igangsette planlagt fjerning av visdomstann.

Osteomyelitt
Osteomyelitt med utgangspunkt i odontogen infeksjon er relativt sjelden. Underkjeven (mandibelen) rammes oftest. Utgangspunktet for infeksjonen kan være en periapikal infeksjon, mekanisk rengjøring i forbindelse med akutt gingivitt/periodontitt, åpne sår eller åpne frakturer. Symptomene kan omfatte feber, redusert allmenntilstand og sterke, bankende smerter i kjeven. Løse og ømme tenner kan også forekomme. Sett utenfra (ekstraoralt )vil det ofte være trismus og hevelse. Hevelsen er i starten diffus og myk, men senere kan den bli fastere. Stått lenge kan en nedret følelese i underleppen gi styrket mistanke om osteomyelitt.

LPK, SR og CRP vil være forhøyet. Det vil ofte være vanskelig å finne representativt materiale for bakteriologisk undersøkelse. Pasienter med akutt osteomyelitt bør henvises som øyeblikkelig hjelp til spesialist, spesialisttannlege kirurg/oral kirurg ved sykehusavdeling. Det er viktig å komme i gang tidlig med effektiv intravenøs antimikrobiell behandling og eventuell kirurgisk drenasje.

Sigurd Schneider